Intelligent mat

Hvalene - havets største pattedyr – har et kroppspråk som er menneskene fremmed, men høster allikevel forståelse og beundring. Mange arter lever i sosiale grupper, alle tar seg lenge av ungene sine. Hvalenes måte å kommunisere med hverandre over lange avstander har fascinert mennesker og bidratt til respekt for disse dyrene.

I tillegg smaker den nydelig, og gir den deilige følelsen av å spise kjøtt blandet med et hint av sjømatens sunnhetsfølelse.

Det første avsnittet er hentet direkte fra NOAH sine hjemmesider , en Sareptas krukke av tull og tøys, men dessverre langt fra like morsom som en del av deres artsfrenders sider: Hummernes Frigjøringsfront eller Nei til fisking!, de er heldigvis noen hakk mer fornuftige her i Norge enn så lenge.

Men galskapen lurer allikevel like under overflaten, og viser seg med jevne mellomrom. I kampen for en bedre verden er det Aftenpostens utmerkede matskribent Yngve Ekern som får unngjelde denne gangen. Han ble politianmeldt av NOAH fordi: Å vise hvordan man koker dyr levende, er å oppfordre til lovbrudd.

Å lese om dette gjorde meg så fortørnet at jeg fluksens måtte reise til nærmeste fiskebutikk for å se om de kunne hjelpe meg med en privat protest mot disse sikkert velmenende menneskene som strengt tatt burde engasjere seg i noe som er litt viktigere. Klemme et tre eller noe.

Dessverre er levende krabber en sjeldenhet i min butikk, og blåskjellene (det eneste levende i disken, bortsett fra betjeningen da, men hadde jeg prøvd å kokt dem levende ville det helt sikkert blitt skikkelig baluba) så ikke helt bra ut den dagen. Men redningen lå der i form av et massivt stykke kjøtt i fiskedisken!

Jeg har spist hval som nigiri-sushi et par ganger, og det er veldig godt, men hvalbiff er sjeldnere kost. Det kan tilskrives at jeg ikke helt stoler på kvaliteten på det som lurer i de små pakkene med hvalbiff man får på supern. Men etter at betjeningen forsikret meg om at dette var prima vare, ba jeg henne skjære meg en skikkelig biff, her skulle det joggumeg protesteres!

Kjøttet ble tilberedt med peppersaus og bakte poteter, servert med en flott Crozes-Hermitage, og etter hvert som skuldrene senket seg, måtte jeg si meg enig i at denne hvalen i hvert fall høstet både beundring for sin mørhet og fascinasjon over den rike smaken.

Edit: Dette er veldig morsomt. Artig at det ikke bare er jeg selv som blir opprørt.

Hans Bauge om hvalfangst

Hvalbiff med peppersaus og bakt potet

- En biff per person (250 g)
- Et glass rødvin
- To ss smør
- To dl kremfløte (matfløte funker ikke, den skiller seg)
- En ss syltet grønn pepper (på glass)

Salt og pepre de romtempererte biffene godt, stek på nokså høy varme i smøret i et par minutter på hver side, til de er ferdige. Legg dem på en tallerken og hold varmt. Slå i glasset med rødvin, og la det koke inn til halvparten mens du skraper i bunnen av stekepannen. Denne skrapingen er essensiell for alle sjysauser, da den bidrar til å løse alle de brunede herlighetene som sitter igjen i pannen i sausen, og man får en fyldig smak på sausen. Hell i fløten og pepperet, og la det koke til passe tykt. Smak til med salt og pepper.

Bakt potet

Mange lager bakte poteter i folie, slik at de blir dampkokte. Min fremgangsmåte er litt annen, og veldig mye bedre. Hvis man vil ha kokte poteter (som de blir i folie) går de mye raskere å ha dem i kokende vann.

- To passe store poteter per pers
- Grovt salt

Legg et lag med grovsalt i bunnen av en ildfast form. legg potetene oppå, og sett i ovnen i 1,5 timer ved 200 grader. Kjenn med en spiss kniv at de er helt møre, med sprøtt skall før du tar dem ut. Skjær et kryss i toppen og server med hva det skulle være.