Vårlige gleder

Kål er en av de helt klart mest undervurderte grønnsakene. Vanligvis lever den et unnselig liv i historiebøkene, hvor den stort sett forbindes med skikkelig kjipe ting (GULAG og andre konsentrasjonsleire serverte mye kålsuppe), og trekkes frem på høsten, i samme åndedrag som pepperkoker og poteter, bare mye billigere.

Men kålen kan også være så mye mer. Franskmenn og tyskere forguder sin Choucroute og Sauerkraut, en syrlig variant av vår surkål (norsk surkål er kokt med eddik, mens den kontinentale varianten er gjæret, slik at det dannes melkesyre), servert med en overflod av pølser og kjøtt, og fra asia kommer både Pak choy, Bok Choy og kinakål. Den siste har dessverre blitt herostratisk berømt som salatbasis for landeveiens riddere og andre som spiser på veikroer.

Men den aller beste kålen kommer i butikkene nå. Den spede, sprø nykålen som bringer tankene mot varme sommerkvelder, med nykål, nypoteter, rømme og sommerkoteletter til middag. Det er mye som er like godt som dampet nykål, men få ting som er like enkelt. Er du skikkelig blakk er det skikkelig billig også.

Grillet laks med nykål og gressløksaus

Jeg bruker en grillpanne til laksen, da får den så tøffe striper, men man kan godt grille den på grill, eller bruke stekepanne, bare ikke overstek den. Overstekt laks er skikkelig vondt, med en ekkel limaktig konsistens. Stek den heller for lite, da blir det bare som å spise stekt laks og sushi på en gang.

- En bit laks per person
- Nykål
- Creme fraiche
- Sitronsaft
- Gressløk
- Nypoteter

Legg laksen i saltlake i en halvtime før du steker den (tre ss salt per liter vann). Dette gjør den mørere og saftigere. Kutt kålen i passe biter (4 til 8 båter per hode). Kok potene. Når de har kokt i ti minutter, legger du kålen på toppen, så den dampes. Etter ennå ti minutter bør potene og kålen være ferdig. Laksen stekes på begge sider, to-tre minutter per side. Følg med så den ikke blir overstekt. Det ser du lettest ved å følge med på siden av laksefileten. Ta den av varmen mens den fremdeles er rå i midten, ettervarmen vil gjøre den ferdig. Anrett på varme tallerkner og spis.

En slags ertesuppe

For noen dager siden gikk jeg til innkjøp av 1,8 kg bacon i skiver. Det var ikke noe spesielt godt bacon, vanlig Gilde, men helt ok til å bruke som pålegg. Siden det er begrenset hvor mye egg og bacon jeg orker å stappe i meg, prøver jeg å finne litt alternative bruksområder til det. Foreløpig har baconomelett vist seg som langt bedre kombinasjon av egg og bacon enn den tradisjonelle varianten, og ertesuppe er også god bruk av salt, røkt svinekjøtt.

Ertesuppe kan være mye forskjellig, fra friske, søte, grønne affærer med frosne selskapserter til de tyngre suppene laget av tørkede gule erter. Uvisst av hvilken grunn er denne tyktflytende, mettende suppelapskausen vanligvis blitt servert som forrett, før pannekaker, men den er så god at når man har vokst forbi nugattistadiet, trenger man ingen incentiver for å gafle i seg.

Det suverent beste resultatet får man om bruker salt svineknoke, restebein fra lammelår fungerer også bra, eller bacon. Bacon gir ikke den samme fylden som du får med en knoke (antakeligvis fordi bacon inneholder lite bindevev som omdannes til gelatin ved koking), men med 1,8 kg å bruke opp var det et godt alternativ.

Oppskriften er rørende enkel, men innebærer mye venting

Dette ble en passe porsjon til meg

- 100 g tørkede gule erter
- Fire skiver bacon
- En løk
- 1 ts timian eller oregano
- Salt, avhengig av baconet, smak til på slutten

Ha alt i en kjele, kok det til ertene har blitt møre, og jevnet suppen. Det tar rundt to timer, men det gjør ikke noe om den koker i tre, da blir den bare mer jevnet.