Thursday, September 13, 2007

Det store sydlandske middagsselskapet


I vårt nokså kalde og veldig langstrakte land er det en gjengs oppfatning om at det er ganske skummelt i sydligere strøk, med mindre de snakker norsk, selger brunost i butikken og har artige navn på barene sine, som ”Viking Pub”, ”Viking Bar” eller bare ”Viking”. Men en ting har de i syden som vi ikke har i Norge: Sydlandsk temperament. Denne påståtte genetiske egenskapen gir seg utslag i at det er greit for en kvinne å slå sin mann, gamle menn som slår unge gutter med stokk blir sett på som noe sjarmerende, det er generelt mye kjefting og smelling og ikke minst; de har det mye triveligere sammen.

Når nordmenn spiser middag er det som regel en skål grøt akkompagnert av stekt sild, fortært ved et respateksbord på et kjøkken med duse toner. Det blir som regel skylt ned med kaffe, kokekaffe. Dette sørgmodige livet har ikke bare gitt opphav til et utall norske sosialrealistiske filmer, det har også ført med seg en motkultur hvor alt skal være crazy og sydlandsk. Det verste eksempelet på dette er paraden på MoldeJazz, hvor man i vrimmelen av litt for omfangsrike kvinner med sprø hodepryd også kan se forferdelige ting som Kjell Magne Bondevik som tamburmajor eller en ellevill Valgerd på tamburin.

Men når man spiser middag i utlandet er det helt andre boller. Da sitter man gammel og ung, by og land hand i hand rundt et enormt langbord under oliventrærne, og spiser massevis av deilig mat, tilberedt av et kobbel av bestemødre som i tillegg til å lage mat også må skremme vekk alle de vakre barna i linklær som forsøker å tuske til seg kaker fra kjøkkenet. De gode samtalene om alt fra krig og fred til politikk og sånn driver over bordet, og det er lov å krangle så busta fyker, det er jo bare sørlandsk temperament.

Da jeg inviterte til søndagsmiddag forleden, klarte vi på tross av at det var september og vi befant oss i Norge, å skape en skikkelig sydlandsk stemning. På menyen var det oksefrikasse, hvis gjestene hadde gjort som de ble bedt om hadde vi hatt masse vin, og lydnivået var jevnt og høyt. Dessverre hadde jeg gjort en tabbe og ikke laget et barnebord, så det ble litt syting da jeg ikke tillot en av de unge å gå fra bordet for å se Idol, men kvelden var en ubetinget suksess, og vil gjentas hver søndag fremover


Oksefrikasse

Dette er en herlig høstrett, som kan lages tidlig på dagen og passer seg selv. Det var opprinnelig tenkt å bli en Boeuf Bourgougne, men siden vi bor i Norge måtte jeg drikke vinen i stedet for å koke med den. Det er viktig å bruke seige, billige stykker kjøtt, da de har mye mer smak enn for eksempel filetstykker. Jeg koker to runder med grønnsaker og kaster første runde, da de ikke smaker noe særlig etter å ha kokt i fire timer.

Dette blir en solid porsjon (8 mennesker)

2 kg assortert oksekjøtt, f.eks bog, høyrygg eller hale
Smør

Til kraft
2 løk
3 gulrøtter
2 purre
1 Sellerirot
1 hel hvitløk
3 laurbærblader
3 kvister timian
3 flasker øl (gjerne mørkt)

Roux
3 ss mel
3 ss smør

Gulrøtter, neper og purre, skåret i serveringsbiter, i passe mengde

Del kjøttet i passe stykker (3x3x3 cm), salt og pepre det. Stek kjøttet i små porsjoner i en kjele som er stor nok til å romme alt sammen, når en runde er ferdig, legg over på en tallerken. Det er svært viktig at kjøttet blir godt brunet, da dette vil gjøre at du får en brun frikasse med dybde i smaken. Når alt kjøttet er brunet koker du ut kjelen med vann, pass på å røre godt i bunnen for å løse opp alt det brunede gode. Ha i kjøtt og kraftgrønnsaker og øl, og fyll på med vann til det dekker. Kok opp, og la det putre i tre-fire timer. Plukk ut kjøttet, sil kraften og kast grønnsakene. Kok opp kraften, rør i roux (smør og mel som er blandet sammen), slik at du får en passe tykk frikasse. Ha i de rotgrønnsakene du vil ha i, og la dem koke til så vidt møre. Ha i kjøttet igjen, smak til med salt og pepper og servér.

1 comment:

Linda said...

Kan ikke la være å kommentere:
Et barnebord til de "unge" som hadde skilt dem vekk fra de "gamle" ved bordet hadde vært alt annet enn sydlansk, fordi der (som du selv skriver)"sitter man gammel og ung, by og land hand i hand rundt et enormt langbord". Sytingen burde således ikke telles i tabbekvoten, men heller blant suksessmålene til å skape sydlandsk stemning, da vi kan regne dette som en parallell til bestemødre som skremmer vekk vakre barn fra å tuske til seg kaker fra kjøkkenet.

Tusen takk for maten, gleder meg til søndag og stort langbord. Rødt eller hvitt?